Samværsrett – rettigheter, plikter og konsekvenser ved samværsnekt
I norsk rett anses barnets rett til kontakt med begge foreldre som et grunnleggende prinsipp. Samtidig har den forelderen barnet ikke bor fast hos, en rett til samvær, og den som har fast bosted for barnet, har et særskilt ansvar for at samværet blir gjennomført i tråd med avtale eller rettsavgjørelse.
Samværsnekt – alvorlige rettslige følger
Å nekte samvær uten gyldig grunn er en alvorlig inngripen i både barnets og samværsforelderens rettigheter. Ulovlig samværsnekt kan få store rettslige konsekvenser, blant annet at foreldreansvaret eller fast bosted kan overføres til den andre forelderen.
Domstolene legger stor vekt på at barn bør vokse opp med trygg og stabil kontakt med begge foreldre. Dersom en forelder motarbeider dette gjennom samværsnekt uten god grunn, kan retten vurdere bostedsspørsmålet på nytt – til fordel for den forelderen som fremmer en best mulig samlet foreldrekontakt.
Hva regnes som ulovlig samværsnekt?
Samværsnekt anses som ulovlig når avtalt eller rettslig fastsatt samvær ikke blir gjennomført, uten at det foreligger tungtveiende grunner. Barneloven spesifiserer ikke nøyaktig hva som gir grunnlag for å stanse samvær, og hver situasjon må derfor vurderes konkret.
Følgende momenter kan få betydning i vurderingen:
Hvor ofte samvær blir avlyst
Om den andre forelderen er varslet i tide
Hvorvidt oppgitt årsak er dokumenterbar og reell
Om det foreligger høyt konfliktnivå eller bekymringsverdige forhold
Dersom samværsnekt skjer uten rettslig grunnlag, kan det danne grunnlag for ny rettssak, til tross for tidligere rettskraftig avgjørelse.
Når kan samvær stanses?
Det finnes situasjoner der det er nødvendig og forsvarlig å stanse samvær – både midlertidig og permanent. Dette kan være ved:
Akutt sykdom hos barnet
Mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt under samvær
Rusmisbruk, psykiske lidelser med alvorlige symptomer eller annen atferd hos samværsforelder som utsetter barnet for fare
Foreldre har et rettslig ansvar for å sikre barnets fysiske og psykiske trygghet. Dersom det foreligger reell risiko for skade, må samværet stanses umiddelbart, og det bør så snart som mulig søkes profesjonell vurdering eller rettslig prøving.
Samvær fastsatt i dom eller rettsforlik – hva gjelder ved endringer?
Dersom samværet er regulert gjennom en dom eller rettsforlik, er hovedregelen at dette skal følges. Har situasjonen endret seg vesentlig etter avgjørelsen, kan det være nødvendig å reise ny sak.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å stanse samvær før rettslig behandling er gjennomført. I slike tilfeller vurderer retten – for eksempel ved krav om tvangsbot – om det foreligger en “umulighet i rettslig forstand”, altså om det er uforsvarlig å gjennomføre samvær ut fra hensynet til barnet.
Tvangsbot som reaksjon
Ved gjentatte brudd på samværsretten uten gyldig grunn, kan den samværsberettigede kreve at bostedsforelder ilegges tvangsbot. Det er ikke adgang til å benytte fysisk tvang. Boten skal motivere til overholdelse av samværsplikten.
Et annet rettslig virkemiddel kan være å be om endring av bostedsordningen, dersom samværsnekt anses å utgjøre et alvorlig brudd på barnets rett til kontakt med begge foreldre.
Hva bør du gjøre ved samværsnekt?
Hvis du blir nektet samvær uten rettslig grunnlag, bør du først søke dialog med den andre forelderen. Klarer dere ikke å komme til en løsning, bør du kontakte advokat – gjerne en som er løsningsorientert og har erfaring med foreldretvister.
Dersom dialog og mekling ikke fører frem, vil rettslig behandling ofte være eneste mulige vei videre for å sikre gjennomføring av samværet.
