Flytting med barn – hva sier regelverket?
Reglene som gjelder ved flytting med barn varierer ut fra hvilken bostedsordning som er avtalt mellom foreldrene. Det avgjørende er om barnet bor fast hos én av foreldrene eller om det foreligger en avtale om delt fast bosted.
Beslutningsmyndighet ved fast bosted hos én forelder
Dersom barnet har fast bosted hos én forelder, kan denne i utgangspunktet ta beslutningen om å flytte med barnet innenlands uten samtykke fra den andre forelderen. Det er imidlertid krav om at den andre forelderen varsles i god tid – minimum tre måneder før flytting skjer.
Ved delt fast bosted kreves enighet
Er det avtalt delt fast bosted, kan ingen av foreldrene flytte med barnet uten at det foreligger enighet om flyttingen på forhånd. Dette skal sikre stabilitet og likeverdig foreldrekontakt.
Varslingsplikt og fremgangsmåte
Dersom det foreligger en avtale eller dom om samvær, og en av foreldrene ønsker å flytte – enten innenlands eller til utlandet – gjelder en lovpålagt varslingsplikt. Den som har barnet boende fast hos seg må da varsle den andre forelderen senest tre måneder før planlagt flytting. Selv om det ikke er krav om at varslingen skal være skriftlig, anbefales dette for å unngå tvist om hvorvidt varslingsplikten er overholdt.
Ved uenighet om flyttingen, kan det kreves mekling etter barneloven. Dette gjelder også dersom samværsforelder motsetter seg flyttingen.
Formålet med varslingsplikten
En flytting kan få vesentlige følger for barnets daglige liv og samværet med den andre forelderen. Varslingsplikten har derfor som formål å gi begge parter anledning til å vurdere konsekvensene grundig før flyttingen gjennomføres. Det åpner også for mekling, forhandlinger og – ved behov – rettslig behandling før barnet tas ut av sitt etablerte miljø.
Tidsfristen på tre måneder gir tilstrekkelig rom for å få saken prøvd i domstolene, eventuelt som en midlertidig forføyning hvis det haster. På denne måten blir barnets beste vurdert før irreversible endringer skjer.
Hva skjer dersom varslingsplikten ikke overholdes?
Barneloven inneholder ingen formelle straffereaksjoner ved brudd på varslingsplikten. Likevel kan unnlatelse av å varsle få indirekte konsekvenser i en eventuell sak om fast bosted.
Ved vurdering av hvor barnet skal bo fast, legger domstolene stor vekt på hensynet til god og stabil kontakt med begge foreldre. Den forelderen som best tilrettelegger for dette, kan få et fortrinn i vurderingen. Manglende varsling kan derfor svekke troverdigheten til bostedsforelderen og tale for at barnet heller bør bo hos den andre.
Rettspraksis – Høyesteretts avgjørelse i HR-2020-1843-A
I en sak behandlet av Høyesterett (HR-2020-1843-A) flyttet mor med barna til en annen landsdel uten å gi forhåndsvarsel til far. Forholdet mellom foreldrene var preget av konflikt og uenighet om samværsordningen. Retten slo fast at mor hadde brutt varslingsplikten, men presiserte at et slikt brudd ikke automatisk fører til endret bosted for barnet. Etter en helhetsvurdering ble det ansett som best for barna å bli boende hos mor, til tross for bruddet på regelverket.
