Uskifte etter ny arvelov – hva betyr det for deg?
Når en ektefelle eller samboer dør, må man ta stilling til hvordan verdier og eiendeler skal fordeles. Et viktig juridisk begrep i denne fasen er uskifterett. Dette innebærer at den som blir igjen, kan overta og disponere det felles boet uten å måtte gjennomføre et umiddelbart arveoppgjør. Uskifte gir altså gjenlevende mulighet til å videreføre det økonomiske fellesskapet midlertidig, før arven fordeles fullt ut.
Hvem har rett til å overta boet i uskifte?
Etter at en ektefelle går bort, har den gjenlevende i mange tilfeller mulighet til å overta det felles boet uten å gjennomføre et arveoppgjør med en gang. Dette kalles å tre inn i uskifte, og innebærer at vedkommende får midlertidig kontroll over den avdødes verdier, eiendeler og gjeld. Ordningen er særlig aktuell når det dreier seg om verdier som var en del av ektefellenes felleseie, slik det er beskrevet i arveloven § 14.
Ved å benytte seg av uskifteretten, utsettes arven etter den avdøde overfor livsarvingene – som for eksempel felles barn – til et senere tidspunkt. Dette skjer enten når den gjenlevende dør, eller dersom han eller hun velger å gjøre et skifte før den tid.
Uskifte og begrensninger ved særkullsbarn
Selv om gjenlevende ektefelle normalt kan overta felleseiet uten å skifte med en gang, finnes det viktige unntak – særlig når den avdøde hadde barn fra tidligere forhold, såkalte særkullsbarn.
Arveloven slår fast at dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn, krever uskifte et uttrykkelig samtykke fra disse barna – eller fra deres etterkommere dersom barnet er gått bort. Uten et slikt samtykke, har ikke den gjenlevende automatisk rett til å overta boet i uskifte.
Dersom samtykke ikke gis, eller den gjenlevende ikke ønsker å ta over hele boet uskiftet, kan det gjennomføres et delvis arveoppgjør. I praksis betyr dette at arven fordeles til særkullsbarn, mens den gjenlevende kan videreføre uskifte med felles barn dersom det er aktuelt.
Hva inngår i et uskiftebo – og hvilke grenser gjelder?
Når en ektefelle benytter seg av retten til uskifte, overtar vedkommende det felles formuesforholdet – kjent som felleseiet – etter den avdøde. Uskifteboet består av to like deler: den delen som tilhørte avdøde, og den som allerede var eid av den gjenlevende. Med mindre annet er avtalt, deles verdiene i utgangspunktet likt mellom partene, altså 50/50.
Å overta boet uskiftet betyr også at den gjenlevende ektefellen overtar ansvar for eventuell gjeld den avdøde hadde. Dersom forpliktelsene er større enn verdiene, kan det være lite gunstig å ta over boet uten skifte. Det anbefales derfor å gjennomføre en nøye vurdering av både eiendeler og gjeld før man beslutter å benytte uskifteretten.
Hva holdes utenfor uskifte?
Ikke alle verdier inngår automatisk i uskifteboet. Den gjenlevende har rett til å holde tilbake eiendeler og midler som ble tatt med inn i ekteskapet, samt arv og gaver som er definert som særeie. Dette gjelder så fremt særeiet er dokumentert, for eksempel gjennom ektepakt eller betingelser fastsatt av giver eller arvelater.
Etter at uskifte er etablert, kan også midler som senere mottas – som arv, gaver eller livsforsikring – holdes utenfor uskifteboet. For at dette skal være gyldig, må det kreves skifte innen tre måneder etter at midlene er mottatt, i tråd med reglene i arveloven § 21 annet ledd.
Hva kan gjenlevende ektefelle gjøre med verdiene i et uskiftebo?
Når en ektefelle overtar boet i uskifte, får vedkommende i utgangspunktet stor frihet til å disponere over eiendeler og formue. Likevel setter arveloven visse rammer, særlig for å sikre at arvingene ikke lider økonomisk tap som følge av uheldige disposisjoner.
Testament kan begrense disposisjonsretten
Den avdøde kan i sitt testament legge føringer for hva den gjenlevende ektefellen har lov til å gjøre med boets verdier. For at slike begrensninger skal være gyldige, må ektefellen ha vært kjent med testamentets innhold da dødsfallet inntraff, jf. arveloven § 17. Tilsvarende regler gjelder også for samboere etter § 33 i loven.
Gaver og gavepregede overføringer – hva er lov?
Arveloven § 23 slår fast at gjenlevende ektefelle ikke kan gi bort eiendeler eller verdier som står i klart misforhold til boets samlede formue – med mindre arvingene gir sitt samtykke. Dette omfatter også såkalte gavepregede salg, hvor noe selges til en pris som ligger langt under markedsverdien.
Selv om loven ikke gir en eksakt definisjon av hva som regnes som en gave, har Høyesterett i dommen HR-2017-959-A presisert at en gave innebærer en formuesoverføring fra boet til en annen, med intensjon om å berike mottakeren. Med andre ord vurderes både verdioverføringen og motivasjonen bak handlingen.
Når faller retten til uskifte bort?
Uskifteretten gir gjenlevende ektefelle eller samboer anledning til å utsette arveoppgjøret, men denne retten gjelder ikke uten grenser. Arveloven fastsetter konkrete situasjoner der uskifte må opphøre – særlig når det skjer endringer i gjenlevendes livssituasjon, som for eksempel nye samlivsforhold eller forhold som kan sette arvingers interesser i fare.
Nytt ekteskap fører til opphør av uskifte
Hvis den som sitter i uskifte ønsker å gifte seg på nytt, må uskifteboet gjøres opp i forkant. Uskifteretten opphører automatisk ved inngåelse av nytt ekteskap, jf. arveloven § 27 første ledd. Et unntak finnes dersom arvingene uttrykkelig samtykker til at uskifte kan fortsette.
Samboerskap kan også føre til krav om skifte
Også et nytt samboerskap kan gi arvingene rett til å kreve uskifteboet oppløst. Dette gjelder dersom samboerskapet har vart i minst to år, eller dersom det finnes – eller er ventet – felles barn mellom gjenlevende og den nye samboeren, jf. § 27 annet ledd. I slike tilfeller kan arvingene kreve at arveoppgjøret gjennomføres, og at boet blir skiftet.
